Fagkrav, departementsteksten

Hva kreves for å være godkjent kinesiolog

Kinesiologi – Fagkrav – godkjent av DNKFs årsmøter 22.05.2008 og 22.03.2010
Tittelbruk og fagkrav Den Norske Kinesiologforening (DNKF) har allerede brukt tittelen ”profesjonell kinesiolog”, og vil derfor bruke tittelen ”registrert profesjonell kinesiolog DNKF” i registeret for alternative behandlere under Brønnøysund. Medlemmer i foreningen må kunne dokumentere minst 1000 klokketimer undervisning innen kinesiologi for å kunne bruke tittelen. I tillegg til undervisningen i kinesiologi krever DNKF at medlemmer må dokumentere at de har gjennomgått og bestått eksamen etter minimum 300 undervisningstimer i anatomi, fysiologi, patologi og psykologi, samt at de har fått innføring i VEKS-fag (vitenskap, etikk, kommunikasjon og samfunn) for å kalle seg ”profesjonelle kinesiologer”.
Etter vedtak på årsmøtet 22.05.08, er det kun de av våre medlemmer som tituleres ”profesjonell kinesiolog” av foreningen, etter kravene som er beskrevet over, som vil kunne melde seg inn i registerordningen.
Etter vedtak på årsmøtet 22.03.10 blir det opprettet en mellomkatgori for medlemskap, kalt praktiserende kinesiolog. Her er kravet 600 klokketimer kinesiologi. Praktiserende kinesiologer vil også etter søknad kunne få medlemsskap i registerordningen. For å oppfylle kravene til denne medlemskategorien forutsettes det en videreføring i utdanningsmoduler fra minst 3 kinesiologiretninger. Det er et visst antall obligatoriske moduler. Resten av timetallet dekkes med valgfrie moduler.
Den obligatoriske grunnutdanningen består av 340 klokketimer undervisning og gir rett til innmelding i DNKF, men vil ikke gi rett til innmelding i frivillig registerordning for alternative behandlere. En full utdanning for profesjonelle kinesiologer består av 1000 timer undervisning i kinesiologi, der studentene kan velge mellom ulike moduler på videregående nivå. Denne utdanningen gir rett til bruk av tittelen profesjonell kinesiolog.
Utdanning i kinesiologi
1) ”Kinesiolog med grunnutdanning” Den obligatoriske grunnutdanningen betraktes som et innføringskurs som skal suppleres av valgfrie kursmoduler på videregående nivå. Den obligatoriske grunnutdanningen består av følgende internasjonalt registrerte moduler:
Fra kinesiologiretningen ”Three in One Concepts”: Klokketimer undervisning Tools of the Trade 14 timer Basic One Brain 21 timer Under the Code 21 timer Advanced One Brain 28 timer Louder Than Words 28 timer Structural Neurology 28 timer
= 140 timer
Fra kinesiologiretningen “Neuro- Training” ASONT 28 timer Principles of Recuperation 28 timer Blueprint ONE 28 timer Innate Intelligence 28 timer Integration 28 timer
= 140 timer
Fra kinesiologiretningen ”Touch for Health” Modul I til IV 60 timer
Grunnutdanningen i alt: 340 timer
1) Grunnmodulene som nevnes ovenfor, er valgt ut fra det tilbudet som oftest gis i Norge og som kompletterer utdanningen på en god måte. For at kursene/modulene skal godkjennes av DNKF må de holdes av instruktører som godkjennes av de internasjonale sammenslutningene innen de ulike kinesiologiretningene. Dette gjelder både innføringskurs og videregående kurs.
DNKF (ved styret eller et utvalg nedsatt av styret) kan vurdere godkjenning av moduler fra andre godkjente kinesiologiretninger. Ved vurdering av andre moduler forutsettes det at studenten har kunnskap og ferdigheter fra minst 3 kinesiologiretninger, og at de har den kompetanse som beskrives nedenfor. Etter grunnutdanning skal studentene kunne: • foreta en hel behandling på en klient i forhold til et bestemt problem eller tema • kunne sjekke 42 ulike muskler i forskjellige sammenhenger • kjenne til tilstrekkelig mange behandlingsmåter til å kunne behandle vanlige symptomer, samt kjenne til når det ikke er tilrådelig å behandle klienten Vurderingen av studentenes kunnskap og kompetanse foretas ved fortløpende evalueringer i løpet av utdanningen, aktiv deltagelse i løpet av praksistimer med veiledning, samt planlagte skriftlige, muntlige og praktiske evalueringer innenfor hver kinesiologi retning. Instruktøren veileder alle praktiske øvelser og leder studentenes oppmerksomhet mot ”pasientenes” prosesser. I tillegg til undervisningsmodulene innen kinesiologi, skal studentene minst ha gjennomgått 300 timer anatomi, fysiologi, patologi og psykologi (samme pensum som for sykepleiere), samt ha innføring i VEKS- fagene (vitenskap, etikk, kommunikasjon og sosiale fag). Disse timene teller ikke som kinesiologi utdanning.
Studenter som har gjennomgått den obligatoriske grunnutdanningen, samt anatomi, fysiologi, patologi og psykologi og fått innføring i VEKSfagene, får status som ”kinesiologer med grunnutdanning” innen DNKF og oppfordres til å bygge opp sin kompetanse for å bli ”profesjonelle kinesiologer”.
2) ”Praktiserende kinesiologer”. Denne kompetansen kan oppnås ved å gjennomføre de oppsatte obligatoriske modulene for denne gruppen,
Fra kinesiologiretningen ”Three in One Concepts”: Klokketimer undervisning Relationships in Jeopardy 28 timer Bodycircuits, Pain and Understanding 35 timer = 63 timer
Fra kinesiologiretningen “Neuro- Training” Fears, Habits and Beliefs 28 timer Blueprint TWO 28 timer Yin Yang 28 timer = 84 timer
Fra kinesiologiretningen Energy Kinesiologi v/Kathie Guhl Hjernen 1 28 timer Seeing Things Differently 28 timer = 56 timer
Deretter videreføres kunnskapene med valgfritt innhold. All undervisning må gjennomføres med godkjente moduler tatt med godkjente instruktører innenfor den enkelte fagretningen.
For de resterende 57 timene kan det velges blant ulike godkjente kinesiologiretninger og kursrekker for å oppnå et minimum av 600 timer undervisning. En anbefaler f. eks resten av Hjerneserien opp mot Dysleksi, div moduler fra Neuro-Training som Fingermodes, Woman’Workshop, The Model of Universal Principles og videreføring av 3 in 1 Concepts rekke opp til Consultant Facilitator.
Medlemmer som oppfyller grunnkravene og de videre kravene for denne katgori, kan søke om registrering i Brønnøysundregisteret.
3) ”Profesjonelle kinesiologer”. Denne kompetansen kan oppnås ved å velge fritt blant ulike godkjente kinesiologiretninger og kursrekker for å oppnå et minimum av 1000 timer undervisnings. Studentene kan velge fritt mellom en rekke moduler, blant annet dem som listes opp nedenfor. De førstnevnte tre fagretningene er vanligst i Norge:
1. Videregående grunnkurs i Three in One Concepts (5 moduler à 4 eller 5 dager= ca 150 timer). Videregående moduler fra denne kinesiologiretningen.(ca 30 moduler á 4 dager = ca 840 timer) 2. Videregående kurs i Neuro- Training (ca. 30 moduler à 4 dager= ca 840 undervisningstimer). 3. Hjerneserien. (5 moduler på til sammen 21 dager= ca 147 underv.timer)
Moduler fra andre godkjente kinesiologiretninger godkjennes også, ut fra de nevnte kriteriene, og så langt har de følgende blitt godkjent av DNKF:
Edu-Kinesthetics, Stress Release, Kinergetics – Reset, S.I.P.S. , NEP, N.I.C.E. , ICPKP osv En del av disse modulene undervises jevnlig i Norge, andre mer sporadisk, og noen av dem må for tiden tas i utlandet.

Hva er kinesiologi?
KINESIOLOGI Hva er Kinesiologi? Kinesiologi er en alternativ behandlingsform og et undervisningssystem basert på muskeltesting. Ordet kinesiologi kommer fra gresk, betyr læren om bevegelse og viser til studiet av menneskelig bevegelse. Som behandlingsform samarbeider en med klientene for å frigjøre deres spenninger og bedre den generelle helsen så vel som å fjerne spesifikke symptomer. Kinesiologi ble utviklet som system i begynnelsen av 1960-årene av den amerikanske kiropraktoren George Goodheart, som assosierte vestens kunnskap om kiropraktikk med tradisjonelle kinesisk medisin. Ut fra kliniske erfaringer med begge systemene, oppdaget Goodheart sammenhengen mellom muskler og meridianbaner. Systemet ble kalt ”Applied Kinesiology”, og han utviklet en testprosedyre og en korreksjonsprosedyre som kunne aktivere kroppens egne selvhelbredende krefter. Faget trekker inn kunnskap fra en rekke andre fagfelter som fysiologi, hjerneforskning og behandlingsformer som akupunktur og homeopati. Undersøkelse og behandling Kinesiologiens hovedmetode er testing av muskler. Muskeltesten er ikke en måte å vurdere musklenes styrke eller størrelse på, men er en dynamisk test av deres integritet og samspill Muskeltonus eller tonisitet gir uttrykk for aktiviteten i et av kroppens organer eller organsystemer. Muskeltonus gir en indikasjon på energitilstanden i en spesifikk akupunktur meridian, og i hvilken grad energiflyten der er tilstrekkelig i forhold til et spesifikt problem. For testingen kan en velge mellom ulike muskler. Klienten kan eksempelvis bli bedt om å fokusere på ulike fenomener (symptomer, hendelser, følelser osv.), samtidig som en muskel spennes (eks. en arm som holdes oppe). Kinesiologen vil da kunne vurdere endringer i motstanden (”styrken” eller muskeltonus) og tolke dette i forhold til identifisering av klientens problemområder og løsninger. En utstrakt bruk av ordet kinesiologi blant terapeuter som arbeider med muskeltesting, har gitt det en popularisert betydning rettet mot undersøkelse mer enn behandling. For Kinesiologer er metoden også i høyeste grad en metode for behandling. Kinesiologi avdekker tilstanden i kroppens livsenergisystem og påvirker den i den hensikt å gjenopprette helsebalansen, slik at klientene både får hjelp med sine spesifikke symptomer og gjenfinner balanse emosjonelt, mentalt, fysisk og energetisk. Kinesiologer ser på mennesket i et helhetsperspektiv og legger vekt på sammenhenger mellom strukturelle, mentale, emosjonelle og energetiske tilstander, og muskeltestingen brukes for å kommunisere med det man forenklet kan kalle klientens ”nervesystem”. Kinesiologer behandler ikke symptomer som isolerte fenomener, fordi årsaken ofte vil være å finne et annet sted enn der selve symptomet er. Derfor balanseres helheten for at ”nervesystemet” hos den enkelte skal ta seg av symptomene og gjenopprette god helse. For kinesiologer er sammenhengen mellom ubevisste muskelspenninger, ubevisste følelser og åndedrettet et viktig fokus. Muskelspenninger er ofte et resultat av erfaringer og måten man lever på, med stress eller følelser som ikke får utløp. Disse spenningene kan være årsak til andre lidelser, blant annet fordi muskelspenninger både gir smerter og feil slitasje på kroppsvev og skjelett, og fordi de har konsekvenser som eksempelvis redusert pust eller minsket blod gjennom- strømming. Heller enn å fokusere direkte på problemet eller sykdommen, søker kinesiologen å finne løsningen ved å tolke respons fra klientens muskler. Muskeltesting gjør det mulig å utfordre klientens nervesystem i ulike sammenhenger for å avsløre den opprinnelige årsaken til enkeltproblemer, samt hente fram ressurser som klienten trenger for a gjenopprette sin egen balanse. Kinesiologen kan finne den informasjonen som gir løsningen hos klienten selv, blant annet ved å tolke klientens muskelrespons, som viser hvor og hvordan en skal behandle. Dette gjelder enten det dreier seg om tilskudd for klienten (f. eks. homøopatiske midler eller kosttilskudd), eller hvilke punkter på kroppen som skal behandles, hvilke fotsoner som skal masseres osv. Kinesiologer arbeider ut fra at det er klienten som har svarene. Det er kinesiologens rolle å lede prosessen i riktig retning. For en kinesiolog består en stor del av utdanningen i å teste muskler på ulike måter, å tolke muskelresponser i ulike sammenhenger, samt øve på hvordan man best utfordrer ”nerve systemet” for å finne den mangelfulle tilpasningen som kan være årsak til symptomer. Under utdanningen lærer kinesiologer hvordan nervesystemet kan øves opp igjen til å fungere optimalt i en bestemt sammenheng. Ved å finne de rette korreksjonsmetodene kan kinesiologen hjelpe klienten å komme i balanse igjen. Samtidig kan en bistå klienten med råd slik at vedkommende kan bruke energien sin til å bygge opp helse, i stedet for å bruke den på å kompensere for manglende tilpasning på ulike områder. For å oppnå tittelen registrert profesjonell kinesiolog krever DNKF i dag i alt 1000 timer i hovedterapiformen kinesiologi. I tillegg kreves bestått eksamen i minimum 300 timer grunnmedisinske fag, samt innføring i VEKS-fagene, (Vitenskap, Etikk, Kommunikasjon og Samfunn). Som obligatoriske grunnutdanning for å bli praktiserende kinesiolog kreves minimum 340 timer med relevante basismoduler. Hvordan en behandling foregår. En behandling varer vanligvis fra 60 til 90 minutter. Ved første konsultasjon er det vanlig med en samtale der klienten tar opp årsakene til at hun/han søker behandling. Det kan være smertefulle muskelspenninger, andre smertetilstander, hodepine, stress, problemer med å slappe av, nedsatt bevegelighet og andre helseplager. En registrerer varighet av symptomer, annen sykdom, bruk av evt. medikamenter, og kartlegger andre forhold som vil kunne påvirke behandlingen. Klienten observeres og blir ofte også bedt om å bevege seg på ulike måter. Dette for at kinesiologen skal kunne danne seg et mest mulig presist og helhetlig bilde av den enkeltes tilstand, både av symptomer, mulige årsaker, og om hva slags behandling som eventuelt bør iverksettes på bakgrunn av undersøkelsen.En søker også å finne ut hva klienten ønsker og forventer, og kinesiologen informerer gjerne noe om behandlingsformen, litt avhengig av klientens ønsker og behandlerens rutiner. Deretter begynner balanseringen, ofte på benk, med klargjøring av musklene og testing av ulike elementer som kan være aktuelle for den enkelte klient. Ettersom kinesiologer har en felles grunnutdanning, men kan velge ulike former for fordypning, kan valget av behandlingsmetode variere noe, selv om det meste er felles. Kinesiologer behandler vanligvis med ulike former for berøring, ofte på bakgrunn av kunnskaper fra meridianlæren i akupunktursystemet. Dette er trening for nervesystemet, og kan innebære bruk av lett press (akupressur) eller massasje av ulike reflekspunkter, eller berøring av andre soner og refleksområder som stimulerer ulike funksjoner i kroppen. Behandlingen kan også omfatte muskelbevegelser, koordineringsøvelser, bevisstgjøring vedrørende følelser, kosthold eller livsmønstre, misoppfatninger eller negative tankemønstre, osv. for å frigjøre klientens spenninger. Det er viktig at klienten føler seg trygg og ivaretatt slik at han kan slappe best mulig av. Så hjelper en klienten til å komme i kontakt med underliggende spenninger som bidrar til å skape ubalanse og redusert helse. Klienter får gjerne råd om kosthold og kosttilskudd, og en del kinesiologer anvender homeopati. Ofte vil opptreningen fortsette i form av ”hjemmeøvelser” som klienten blir oppfordret til å gjøre regelmessig i flere dager eller uker etter behandlingen. Hensikten er å vise klienten hvordan den generelle helsen kan bedres, så vel som å lære hvordan det er mulig å arbeide med spesifikke symptomer. Kinesiologi innebærer direkte behandling, men har også elementer av klientopplæring, spesielt for tilfeller der klienten har dårlige utsikter til å bli frisk, men kan lære å leve med sine symptomer og høyne sin livskvalitet. Man kan gå rett tilbake til vanlig arbeid etter endt behandling, men for å få best mulig utbytte av behandlingen, bør klienten så langt det lar seg gjøre å unngå situasjoner med unødig stress like etter balanseringen.

post@dnkf.no
DNKF © 2016